Strømtransformatortenger er utstyrt med en solid kjeft av ferrittjern. Kjeftdelene er surret inn i kobberspoler. De to delene danner tilsammen en magnetisk kjerne ved måling.
De fungerer hovedsakelig som en transformator. Den virker med én primærvikling, eller vinding, som i nesten alle tilfeller betyr at lederen blir målt. Spolene rundt kjeftdelene fungerer som strømtransformatorens sekundærvinding .
Strøm som flyter gjennom lederen, genererer et alternerende magnetfelt som roterer rundt den. Dette magnetfeltet konsentreres av tangerns jernkjerne, og det induseres en elektrisk strøm i målerens sekundærvindinger. Målingen av størrelsen på magnetfelt som går gjennom lederen (eller en hvilken som helst overflate), kalles for magnetfluks, og symbolet for dette er den greske bokstaven phi, Φm.
Signalet er proporsjonalt med forholdet mellom viklingene. En mye lavere strømstrømstyrke leveres til målerinngangen på grunn av forholdet mellom antallet sekundærvindinger (spolene som sitter rundt tangkjeften) og primævindinger rundt kjernen.
Hvis det for eksempel er 1000 sekundærvindinger, er sekundærstrømmen 1/1000 av strømmen som flyter gjennom kjernen. 1 A i lederen som måles, vil derfor gi 0,001 A, eller 1 mA, strøm på målerinngangen. Med denne metoden er det mulig å måle mye høyere strømstyrke bare ved å øke antall sekundærvindinger.
Internt kan strømmen i lederen måles enten som strøm – noen eldre modeller av tangtilbehør kan plugges inn i strømkontaktene på et digitalt multimeter – eller den kan konverteres til spenning. De fleste strømtenger har nå en mV-utgang.
Strømtransformatortenger virker kun for vekselstrøm.
Finn riktig strømtang.