Norsk

Anbefalt fremgangsmåte for fotoelektrisk (PV) kretsytelse

solkraft

Du må kjenne innstrålingen på installasjonsplanet og celletemperatur for å evaluere PV-kretsytelsen, uavhengig av testmetoden. For å sikre at du kan tolke IV-kurvene dine nøyaktig må du være oppmerksom på forhold i omgivelsene, ettersom raske endringer i innstrålingen eller celletemperaturen kan introdusere feil i IV-kurvetestene. Riktige sensortyper og testmetoder, som Fluke Solmetric PVA 1500 IV-kurvetegner, bør brukes for å få pålitelige resultater.

Bruksområder for Fluke PVA 1500
Måling og analyse av PV-kretsytelse med Fluke Solmetric PVA 1500 IV-kurvetegner

Omgivelsesforhold for testing

Optimale ytelsestester utføres ved stabile værforhold med innstråling over 700 W/m². Dette er spesielt viktig når man skal etablere et ytelsesgrunnlag ved kommisjonering eller rekommisjonering, og er relevant for feilsøking. Innstråling ved standard testbetingelser er 1000 W/m2, og jo nærmere testforholdene i felten er standardbetingelsene, desto mer nøyaktig er tolkningen av IV-kurver. Det vil mest sannsynlig oppstå gode testforhold i løpet av firetimersvinduet rundt solar middag.

Innstrålingsmålinger og deres innvirkning

Feilaktige innstrålingsmålinger kan påvirke testing av fotoelektrisk ytelse betydelig. For eksempel kan en liten feilmargin i innstråling overskygge nøyaktigheten til selv IV-kurvetegnere av høy kvalitet, som Fluke Solmetric PVA 1500. Skyer som beveger seg raskt nær solen og høye cirrusskyer er spesielt problematiske. En av fordelene ved å bruke IV-kurvetegnere til ytelsestesting er at du kan lagre kritiske omgivelsesdata sammen med IV-dataene. Dette eliminerer feil ved manuell datainntasting som kan forårsake problemer senere, og minimerer muligheten for feil knyttet til raske endringer i testforholdene.

Sørg for at solcellepanelets yter sitt beste med en innstrålingsmåler

Innstrålingssensor: For å få nøyaktige målinger av installasjonens ytelse monterer du innstrålingssensoren i installasjonsplanet og sørger for at sensorens spektralrespons samsvarer med solcellepanelenes spektralrespons. Den trådløse enheten som vises her, inneholder en innstrålingssensor med spektralkorrigert silisiumfotodiode, og måler også baksidetemperatur og panelets helling.

Sensorvalg

Pyrometre som måler sann innstråling er ikke et godt valg for IV-kurvetesting, fordi de har en vid, flat spektralrespons som er forskjellig fra krystall- og tynnfilmteknikkene for solcellepanel. Håndholdte innstrålingssensorer er heller ikke et godt valg, da det kan være vanskelig å orientere dem pålitelig gang på gang i installasjonsplanet. Håndholdte innstrålingssensorer kan også ha en vinkelrespons som er vesentlig forskjellig fra den som feltets solcellepanel har. Vinkelrespons er spesielt viktig tidlig og sent på dagen og på dager når skydekket sprer en betydelig mengde sollys. Ved slike testforhold må installasjonen og sensoren ha like vid utsikt over himmelen.

Påvirkning av reflektert lys

Innstrålingssensorer må ikke påvirkes av sterke optiske reflekser, da dette kan føre til unøyaktige avlesninger. Hvis innstrålingssensoren fanger opp betydelig mer reflektert lys enn solcellepanelene som testes, vil modellen forvente for høy Isc, og panelet vil tilsynelatende ha dårlig ytelse. Under visse omstendigheter kan sollys som reflekteres fra metalloverflater, føre til alt for høy innstrålingsavlesning. Vanligvis kan du løse dette ved å flytte sensoren.

Temperaturmålinger i fotoelektriske anlegg

Selv om solcellepanelets ytelse er mindre sensitivt for temperaturvariasjoner enn for innstråling, er det fortsatt en betydelig faktor. Små termoelementer er foretrukket for måling av celletemperatur ved varierende forhold. Riktig posisjonering av termoelementet er vitalt for å få nøyaktige avlesninger. Kantene på installasjonen og panelene har en tendens til å bli kjølige, så plasser termoelementet mellom hjørnet og midten av et panel som ligger et stykke unna installasjonens kjøligere ytterkant. Målet med denne fremgangsmåten er å velge et festepunkt for sensoren med en temperatur så lik den gjennomsnittlige baksidetemperaturen som mulig. Tuppen på termoelementet må ha god kontakt med baksiden av solcellepanelet, da luftspalter bryter varmeoverføringen, noe som resulterer i lave temperaturavlesninger. Når du flytter termoelementet mellom identiske deler av installasjonen, plasserer du det på samme relative sted hver gang for å unngå å introdusere kunstige temperaturendringer.