|
|
|
|
|
|
|
|
|
 |
| | | | Vanlige spørsmål om ScopeMeter
| Spm.: Hvordan registrerer jeg et enkelt forløp? |
|
Svar: For at Fluke 190-serien skal registrere en enkel hendelse må instrumentets automatiske trigger deaktiveres. Dette gjøres ved å foreta noen endringer i triggermenyen:
- Trykk på TRIGGER-tasten, og så F4 = Trigger Options.
Innen den nye menyen bruker du opp- og ned-tastene for å flytte markøren til linjen "On Edges", og trykker F4 = Enter.
- I den nye menyen bruker du opp- og nedtastene til å bevege markøren til linjen "Single Shot", og trykker F4 = Enter igjen. Markøren beveger seg nå til ytterligere valg. Vanligvis er det nok å trykke F4 = Enter to ganger til for å gå ut av menyen.
- Fluke 190C ScopeMeter vil nå hente et inn et enkeltforløp av signalet og fryse kurveformen på skjermen.
- Hver gang du trykker på den lilla HOLD/RUN-tasten, vil en ny kurveform registreres.
Du kan gå tilbake fra enkeltmodus til automodus ved å ganske enkelt trykke på den grønne AUTO-tasten én gang, slik at instrumentet tvinges til å tilpasse innsignalet til en passende instrumentinnstilling. Eller dersom du ønsker å beholde alle instrumentinnstillinger som de er, kan du gå inn i triggermenyen igjen og velge Trigger options. Plasser markøren på den første linjen (Automatic) og trykk Enter. Hvis frekvensen for triggerrepetisjon er > 15 Hz, kan du trykke Enter igjen slik at den automatiske triggeren aktiveres. |
| Spm.: Hva er forskjellen mellom Scope Record og Trend Plot i 190-serien? |
| Svar: TrendPlot-funksjonen i 190-serien får instrumentet til å handle som en papirløs logger som vil samle inn en serie av parametermålinger over tid og vise resultatet som en graf, en trendlinje, på skjermen. Selve målingene kan enten gjøres ved hjelp av multimeteret, eller som en av målingene oscilloskopet kan gjøre på kurveformen, slik som måling av stigetid eller arbeidssyklus. Den resulterende TrendPlot-grafen vil dermed vise stigetiden eller arbeidssyklusen etter som den endrer seg over en lengre tidsperiode. Dette er svært nyttig når du for eksempel skal studere endringer i individuelle parametre over tid, eller innvirkningen av miljømessige endringer som temperatur over tid.
ScopeRecord-modusen er derimot en genuin oscilloskopmodus: inngangsspenningen registreres over tid, og den resulterende kurveformen lagres i et langt minne.
I ScopeRecord-modus har oscilloskopet full båndbredde, slik at denne modusen kan brukes til å se amplitudeendringer i signaler med høy frekvens, eller til å registrere spenningen i et batteri mens det lades. Samtidig registreres også eventuelle spenningsspisser som kan passere gjennom nettledningen når en høy last slås av eller på. |
| Spm.: Når du lagrer målinger i minnet i 190-serien, hva er forskjellen mellom innstillingene Screen + og Record +? |
|
Svar: 190-serien muliggjør ulike typer av lagring:
- Lagring av 15 skjermer med oppsettsinformasjon – dette er skjermkopier med informasjon om instrumentinnstillingene slik de var under registrering av kurveformen. Det siste hjelper til med å fastsette den faktiske amplitudehastigheten for spenningene.
- Lagring av to såkalte "Replay"-registreringer med oppsettsinformasjon. En "Replay"-registrering er et sett på 100 skjermkopier som er innspilt i rekkefølge med samme innstillinger.
Individuelle skjermkopier kan ha blitt laget med ulike instrumentinnstillinger, mens "Replay"-serien inneholder 100 skjermkopier som alle deler samme innstilling. Individuelle skjermkopier tar opp mer plass i minnet enn individuelle skjermer i "Replay" -serien. Følgelig kan instrumentet, når du jobber i ScopeRecord- eller TrendPlot-modus, lagre 15 komplette instrumentoppsettsfiler (når hver av disse hentes frem, kan instrumentet brukes igjen med akkurat samme innstillinger, f. eks. volt/rute), eller det kan lagre to ScopeRecord-filer med tilknyttet oppsettsinformasjon. |
| Spm.: Hvordan foretar jeg logginger? |
|
Svar: Logging med ScopeRecord kan startes slik:
- Trykk på tasten RECORDER eller ANALYZE.
- Bruk OPP- og NED-tastene til å flytte markøren til ScopeRecord-feltet.
- Trykk F4 = Enter.
Da vil recorder-modusen startes. Nå kan tidsbasetastene (merket "s time ns") brukes til å velge en registreringshastighet. Nederst på målingen ser du en indikator for den totale tidsperioden som loggingen vil dekke, samt en indikator for tiden per rute. ScopeRecord-modusen lar også brukeren se en oversikt over den totale loggingen, eller zoome inn på en mindre del ved hjelp av "normal"-modusen. |
| Spm.: Hvordan laster jeg ned informasjonen? |
| Svar: Nedlasting av informasjon fra ScopeMeter utføres best ved hjelp av det dedikerte programmet FlukeView ScopeMeter. Dette programmet tillater to grunnleggende operasjoner: Det kan lage en direkte kopi av den komplette instrumentskjermen, eller det kan brukes til å kopiere dataene som utgjør en oscilloskop-kurveform til PC-en for ytterligere analyse eller for lagringsformål. |
| Spm.: Er jeg nødt til å bruke FlukeView for å se på de registrerte kurveformene? |
| Svar: FlukeView er et svært praktisk verktøy for kopiering av komplette skjermbilder til en rapport, eller for å lagre slike skjermbilder for referanseformål.
Kurveformfiler kan vises med FlukeView, men hvis brukeren foretrekker det, kan han også kopiere kurveformdataene til andre programmer – for eksempel et regnearkprogram for ytterligere analyse eller visning. En enkel måte å gjøre dette på er å kopiere kuveformen til FlukeView, og så kopiere dataene som en CSV-fil (Comma Separated Values) til et regneark. |
| Spm.: Hvor lenge kan jeg logge? |
|
Svar: Med bruk av skopet i recorder-modus er det totale tidsomfanget for en logging knyttet til tidsoppløsningen for loggingen, akkurat som med en papirlogger. Takket være den høye samplingshastigheten vil plutselige endringer, slik som tekniske feil, fremdeles fanges opp.
Følgende tabell gir en oversikt over de ulike innstillingene og oppløsningene som ScopeRecord tilbyr:
|
Innstillinger for tidsbase |
Logget tidsperiode |
Samplingshastighet |
Loggingens tidsoppløsningg |
Vil registrere pulser så små som |
|
5 ms/div |
6 seconds |
20 MS/s |
200 µs |
50 ns |
|
10 ms/div |
12 seconds |
20 MS/s |
400 µs |
50 ns |
|
20 ms/div |
24 seconds |
20 MS/s |
800 µs |
50 ns |
|
50 ms/div |
60 seconds |
20 MS/s |
2 ms |
50 ns |
|
100 ms/div |
2 minutes |
20 MS/s |
4 ms |
50 ns |
|
200 ms/div |
4 minutes |
20 MS/s |
8 ms |
50 ns |
|
500 ms/div |
12 minutes |
20 MS/s |
20 ms |
50 ns |
|
1 s/div |
24 minutes |
20 MS/s |
40 ms |
50 ns |
|
2 s/div |
50 minutes |
20 MS/s |
80 ms |
50 ns |
|
5 s/div |
2 hours |
20 MS/s |
200 ms |
50 ns |
|
10 s/div |
4 hours |
20 MS/s |
400 ms |
50 ns |
|
20 s/div |
6 hours |
20 MS/s |
800 ms |
50 ns |
|
1 minute/div |
24 hours |
20 MS/s |
2.4 s |
50 ns |
|
2 minute/div |
48 hours |
4 MS/s |
4.8 s |
250 ns | | | |
|
|
|
|
|
 | | Søk på Fluke | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | Finn ressurser | | | | | | | | |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|